Effekten av El Niño på Norge og Europa

Det er mye snakk om hvordan sommerværet vårt blir påvirket av El Niño for tiden. Årsaken er at vi bikket over i en El Niño tidligere i sommer, etter en langvarig La Niña-episode. Jeg pleier å si at El Niño påvirker været på hele kloden, også Norge, men at det ikke er en klar sammenheng som gjør at vi kan si at det blir slik eller sånn.

Nå har jeg laget noen kart som viser hvordan El Niño (og La Niña) påvirker temperatur og nedbør i hver tremånedersperiode gjennom året. Du kan finne alle kartene her, men la oss se på sommertemperaturene. På figuren under indikerer røde farger at sommeren (juni, juli og august) blir varmere enn normalt under en El Niño (og kaldere når det er La Niña).

Korrelasjon mellom Niño 3.4-indeksen og temperatur i perioden mellom juli og august (JJA), basert på ERA5-data mellom 1959 og 2021. Data fra Copernicus Climate Change Service (C3S) Climate Data Store, doi: 10.24381/cds.f17050d7

Det er en svak positiv korrelasjon i Norge, noe som indikerer at El Niño påvirker oss på den måten at det vanligvis blir noe varmere. Som kjent har varslene for sommeren så langt vært varme (se siste varsel her), og mange steder i landet har hatt en varm juni så langt. Det virker sannsynlig at dette henger mer sammen med at det i år er spesielt varmt i Nord-Atlanteren opp til Island, noe som trolig har en større innflytelse på været vårt enn El Niño.

Bilde under viser havtemperaturene nå som avvik fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000. Denne normalperioden er noe utdatert, men avvikene er uansett sjokkerende store i Nord-Atlanteren. Så store avvik er nødt til å påvirke lufttemperaturene i Vest-Europa.

Havtemperatur 19. juni 2023, i form av avvik fra normalen (gjennomsnittet i perioden 1971–2000). Hentet fra Climate Reanalyzer.

Vi kan også se på kartet for nedbøren under, der røde farger antyder at det er tørrere enn normalt under en El Niño.

Korrelasjon mellom Niño 3.4-indeksen og nedbør i perioden mellom juli og august (JJA), basert på ERA5-data mellom 1959 og 2021. Data fra Copernicus Climate Change Service (C3S) Climate Data Store, doi: 10.24381/cds.f17050d7

Det er kanskje ikke så lett å se, men det er en svak negativ korrelasjon i Norge. Dette tilsier at somrene i El Niño-perioder vanligvis har noe mindre nedbør enn normalt.

Mot varm juli i Sør-Norge

[Oppdatert etter første publisering med retting: varslene fra ECMWF modell er for perioden juli–september, ikke bare juli.]

Sesongvarslene for resten av sommeren er klare, og her er en oppdatering for juli. Som alltid oppfordrer jeg til å se på siden vår om hvordan vi lager varsler. Der står det blant annet at sesongvarsler produseres en gang i måneden, og vi får som regel tilgang til disse rundt 12. i hver måned. Denne gangen bruker jeg et kombinert varsel som er produsert av EU sin Copernicus-tjeneste. Her er en lenke til alle varslene.

De kombinerte prognosene er basert på hundrevis av individuelle prognoser. Noe av det enkleste man kan gjøre med disse er å telle opp hvor mange av dem som er varmere enn normalt, der normalen er gjennomsnittet av modellen sine retroaktive prognoser fra 1993 til 2016. Dette er prognoser som er kjørt med dagens modellsystem, men for perioder bakover i tid. Disse brukes til å teste og validere modellen, samt å lage normaler som er tilpasset hver modell.

Her er sannsynligheten for at juli blir varmere enn denne normalen, basert på prognosene fra åtte modeller (som hver leverer flere titalls prognoser):

Sannsynlighet for at juli 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016, basert på prognoser fra åtte modeller og lastet ned fra Copernicus-tjenesten. Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

For Norge sin del er prognosene mye det samme som de var for juni, nemlig at sannsynligheten er høyere i Sør-Norge (70–80 %) enn i Nord-Norge (40–60 %). Det ser ut til at de kalde prognosene for den nordlige delen av landet er knyttet til lave havtemperaturer i Norskehavet. Dersom vindretningen blir nordlig eller vestlig, vil det føres kalde luftmasser inn over land. Hvis det derimot blir sørlig eller østlig vind, blir temperaturene høyere. Sør-Norge har forbindelse med et varmere område lenger sør i Europa. I den vestlige delen er sannsynligheten for høye temperaturer høy fordi Nord-Atlanteren helt opp til Island er varmere enn normalt.

Noen spør seg sikkert om hvor treffsikker modellene er. Generelt treffer de best om vinteren, og særlig i forbindelse med en stratosfærisk oppvarming, slik vi opplevde i vinter. Et av de åtte modellsentrene, ECMWF, har laget en oversikt over treffsikkerheten for varsler for juli–september produsert i juni. På figuren under sier fargene noe om dette. Jo rødere farger, jo høyere treffsikkerhet. Prikkene angir områder der modellen har en statistisk signifikant treffsikkerhet.

Treffsikkerhet for temperaturvarsler for juli–september produsert i juni for SEAS5-modellen, som er utviklet og kjøres av ECMWF. Fargene antyder korrelasjonen mellom observerte og simulerte temperaturanomalier (avvik fra normalen). Prikker viser områder der korrelasjonen er statistisk signifikant (med et signifikansnivå på 5 %).

ECMWF sin modell har signifikant treffsikkerhet i Norge, men det betyr ikke at den alltid har rett. Dersom vi ser på prognosen kun fra denne ene modellen, legger vi merke til at den ligner ganske mye på den kombinerte prognosen fra åtte modeller (merk at dette ikke bare er for juli, men for perioden mellom juli og september):

Sannsynlighet for at perioden fra juli til september 2023 blir varmere enn gjennomsnittet for referanseperioden 1993–2016 ifølge ECMWF sin SEAS5-modell (se prognosen her). Fargeskalaen er vist over bildet og indikerer sannsynligheten i prosent.

Om noe er sannsynligheten for høye temperaturer i Sør-Norge enda høyere for denne modellen enn i den kombinerte prognosen. Når vi først er inne på enkeltmodeller, kan vi også kikke på den amerikanske modellen, som kjøres hver dag og er basert på noe mer oppdaterte data enn de andre modellene. Den nyeste prognosen for juli ser slik ut:

Gjennomsnittlig prognose for temperatur over land i juli (vist som avvik fra normalen i grader), basert på 40 simuleringer fra 4.–13. juni. Prognosen er laget med NOAA sitt sesongvarslingssystem. Områder med lav treffsikkerhet er merket med grått. Klikk her for å se på flere variabler og tidshorisonter.

Også denne er altså ganske varm i Sør-Norge, for det meste 1–2 grader varmere enn normalen.

Når det gjelder nedbøren i juli, er det ingen klare signaler i modellene. I tillegg er modellene mindre treffsikre for nedbør enn for temperatur. Vi må altså vente og se.