Vi skiller mellom vanlig værvarsling, som dekker perioden fra i dag til omtrent ti dager frem i tid, og langtidsvarsler, som kan gå fra ca. ti dager til ti år frem i tid. Det er sistnevnte tidshorisont som er i fokus i vårt senter for varsling av klimarisiko, Climate Futures, som er finansiert av Forskningsrådet.
Her på klimavarsling.no presenterer vi hovedsakelig sesongvarsler (fra noen uker til måneder frem i tid) og langtidsvarsler som dekker de neste seks ukene. Det er disse som danner grunnlaget for 21-dagersvarselet på Yr. På engelsk kalles disse sub-seasonal eller extended-range forecasts. Det finnes ikke noe godt ord for dette på norsk.
Ettersom vi er forskere uten et mandat til å publisere varsler, advarer vi mot å tillegge varslene vekt i beslutningsprosesser, og vi tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varslene.
Sesongvarsler
Sesongvarsler produseres for det meste kun én gang i måneden. I praksis betyr dette at sesongvarslene kan miste relevans dersom det skjer noe uventet i perioden mellom varslene blir laget og den perioden de gjelder for. Da kan månedsvarslene brukes til å oppdatere varselet som allerede har blitt gitt.
Varslene er basert på værvarslingsmodeller fra ulike sentre, for eksempel vår egen modell NorCPM (utviklet ved Bjerknessenteret), modellen til det felles europeiske værvarslingssenteret ECMWF, eller modellene til Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland. Hver av modellene er dataprogrammer som regner ut sannsynlig værutvikling basert på en starttilstand. Dette blir gjort ved å bruke fysiske ligninger som beskriver været.
For eksempel: Sesongvarselet til ECMWF for perioden fra og med oktober et gitt år er basert på en starttilstand fra 1. september samme år. Alt som finnes av direkte målinger av temperatur, lufttrykk, fuktighet og andre variabler, samt indirekte målinger basert på satellittdata, mates inn i modellen. Så lager modellen et virtuelt vær for hele kloden for den neste timen basert på starttilstanden, og videre regner den ut værutviklingen de påfølgende timene, helt fram til modellsimuleringen avsluttes. Da har den kommet seks–syv måneder fram i tid.
All værvarsling blir usikker mer enn noen dager frem i tid på grunn av sommerfugleffekten. Det betyr at varselet flere måneder fram i tid er veldig usikkert. Derfor lages det flere titalls ulike simuleringer. Disse skiller seg fra hverandre ved at man varierer starttilstanden bittelitt, men likevel nok til at varslene utvikler seg i ulik retning etter noen dager (på grunn av sommerfugleffekten). Modellen til ECMWF brukes til å lage 51 ulike simuleringer. Hvert av disse varslene er like sannsynlig eller usannsynlig.
Derfor er de varslene som presenteres her hovedsakelig sannsynlighetsvarsler. Vi bruker en referanseperiode, og så deler vi det mulige utfallet i den måneden vi varsler for (for eksempel september) i to kategorier som i utgangspunktet er like store. Disse er basert på modellenes klimatologi, det vil si historikken til alle modellsimuleringene tilbake til starten av referanseperioden.
Den ene kategorien kaller vi «kaldere enn normalt» for temperatur («tørrere enn normalt» for nedbør), og den andre kategorien blir da «varmere enn normalt» (eller «våtere enn normalt» for nedbør). Sannsynligheten for at en gitt måned hører hjemme i hver av disse kategoriene er i utgangspunktet 1/2, eller 50 prosent. Dersom de modellene vi bruker angir at sannsynligheten for at måneden vi varsler havner i en viss gruppe er høyere enn 50 prosent, betyr det altså at modellene indikerer at det er økt sannsynlighet for at utfallet vil befinne seg i denne gruppen.
MEN: Det er viktig å presisere at både Norge og Verden har blitt varmere i løpet av referanseperioden. Det betyr at sannsynligheten for at en måned skal havne i kategorien «varmere enn normalt» øker med tiden og er nå høyere enn 50 prosent. Vi kan illustrere dette ved å vise den varslete sannsynligheten for at oktober i 2021 skulle bli varmere enn normalt for hele Verden, basert på den faktiske tilstanden 1. september 2021:
Vi ser umiddelbart at det er mange områder med dype, røde farger, og gjennomsnittet for hele verden er hele 65 prosent. Husk at dette i utgangspunktet skulle ha vært kun 50 prosent. Dette er et tydelig tegn på at klimaet på kloden vår har endret seg i en varmere retning.
Den europeiske tjenesten Copernicus har en fin nettside der varslene fra mange av sentrene publiseres. Her er for eksempel en lenke til temperaturvarslene.
Langtidsvarsler
Varslene vi bruker produseres av ECMWF én gang hver dag og går 46 dager frem i tid. Referanseperioden dekker de siste 20 årene, så effekten av oppvarmingstrenden er noe mindre enn for sesongvarsler. Vi presenterer for det meste ukessammendrag for to, tre, og i noen tilfeller fire uker frem i tid. Disse er basert på 101 individuelle prognoser, som kalles ensemble-medlemmer ettersom de 101 prognosene utgjør et ensemble.
Et eksempel på et varsel er sannsynligheten for at temperaturen blir høyere enn normalt (gjennomsnittet de siste 20 årene). Dette regnes ut ved å telle hvor mange av medlemmene som tilfredsstiller dette, og så dele på det totale antallet medlemmer. Her er et kart som ble produsert 15. desember 2025 og viser varselet for juleuken 22.–29. desember:
På dette tidspunktet var det 90–100 % sannsynlighet at Nord-Norge fikk temperaturer over det normale.
Her er en lenke til disse varslene.
klimavarsling.no 